”Jeg viste dette ville komme til å skje, før eller senere det er ingen tid for å gå tilbake til det gamle, han er borte og kommer aldri tilbake” sa hun og tok en pil i sin venstre hånd, ”du er skam du, av alle mulige valg du kunne ta valgte du dette, du kunne hjulpet folk, du har en kraft som holder deg, en ond kraft, at du hater en person betyr ikke at du skal la andre lide for det,” sa han.  ”Du tar feil det er ingen å slutte seg til som ikke er alliert med deres herre det er derfor jeg må gjøre dette du må forstå det er ingen annen utvei det er mitt kall å drepe han, og hvis du står i veien er det ingenting som ikke får meg til å drepe deg også” sa Eli. ”Vi får se på det”, han gjorde øksen sin klar for hogg, plutselig kom et sverd inn i kampen fra den andre vinkelen, ”jeg har hørt nok, du er åpenbart en forræder og en forræder har gjort seg fortjent til å dø.” et slag mot brystet og det var gjort, Eli begynte sakte og synke sammen mens hun kom med en siste bemerkning; ”å, satan for et møkka liv jeg har hatt.” Blodet rant utover snøen, vinden skiftet plutselig retning det var ingen tvil om at dette ville skifte styrkforholdet drastisk på slag marken Han viste det ville greide det nå, det var bare og presse på mot seier. Tothane hadde vært en viktig brikke og han måtte huske å takke henne for hennes modighet under slaget.

Lord Elg hadde nettopp passert grensen og igjen hadde han gress og jord under føttene men tankene hans gikk fortsatt tilbake til denne hendelsen, hva hvis faren hadde levd om bare litt lenger, da hadde sannsynligvis alt vært helt annerledes, Bjørn kom bort til han, ”tenker du fortsatt på Eli” spurte han. ”Ja” svarte Elg, ”og at Gral burde ha levd.” Serene kom bort til dem, ”så Elg vi kom jo greit over fjellet hva blir vårt neste oppdrag?”. ”Ja vi kom over fjellet men det er ikke det som jeg tenker over nå.” Sa Elg. ”Så hva tenker du på da?” sa Serene. ”Jeg tenker på Eli” svarte Elg. ”Du vet at mye må bli offeret i krig” sa Serene, ”bare tenk på hvor mye av beigioins hellige beskyttere som har blitt offeret for at vi andre skulle leve” sa Serene. ”Hun har et poeng” svarte Bjørn. ”Jeg trenger litt tid for meg selv, er det greit?” Sa Elg. De nikket og han gikk mot teltet sitt alt var rolig bortsett fra noen som spilte terningspill litt i utkanten av leiren.

       Inne i teltet sitt merket han seg sin harde halmseng og teppene og bordet og kartet som hang på veggen, på bordet sto det et halvfult glass og teltduken var ikke helt som han hadde forlatt den, kartet på veggen hadde fått revet av et stykke, noen hadde vært her, noen som ikke ville han noe godt, men hvem? Han hadde ingen han egentlig kunne mistenke men det måtte være en forræder til i blant dem det kunne selvfølgelig være henne med det kunne også være en av hennes tidligere allierte eller noen annen, man kunne aldri vite hvem som hadde tatt det.

       Han måtte finne det ut men ingen andre måtte få vite om det hvis nyheten om det lille raidet i teltet hans slapp ut ville det definitivt forandre moralen i leiren.

Han så seg godt om før han forsiktig gikk ut av teltet, han så noen fotspor i gresset han følgte fotsporene til de forsvant ved et tre i skogen, Elg kunne nå trekke en konklusjon, nemlig at den skyldige var noen som kunne fly eller hadde et dyr som kunne det. Dette hjalp ikke Elg noe spesielt det bare bekreftet hans tidligere mistanker at det kunne være henne, eller var det ikke noen andre som var sammen med henne, hadde ikke bjørn fortalt at det var en annen rytter med henne, det kunne være en av de fire rytterne med det var bare noe som hadde kunne gått an, kunne det være en av lagloisene fra fuglestammen som var på oppdrag fra kråkens konge, men han var jo død og de hadde flyttet leiren så han så på dette som ikke så sannsynlig, nå var det umulig å følge etter og gud vet hvor den skyldige kunne være,

       Elg Begynte å løpe måtte bare utforske litt han hadde helt glemt tothane. Noe inni han sa at måtte følge instinktene sine hvis han skulle finne det skyldige, farer lurte bak hver busk og ble han oppdaget ville det sannsynligvis bety døden, Elg hadde intet annet valg enn å løpe hvis han skulle finne noen som var ansvarlig for hærverket i teltet hans, det var bare å følge skjebnen og se hva det ville bringe.

Han stoppet aldri unødig han bare løp stjernene var allerede kommet frem da han begynte å skimte noe i det fjerne, da han kom litt nærmere og fikk sett det litt bedre så han at det var en fiendtlig utpost og ved et nærmere øyekast så han noen dragelignende vesener så nå viste han at han var på riktig vei.

       Han hørte et brøl rett bak seg og skvatt himmelhøyt det var en laglois en tiger laglois han dro med en gang kjensel på denne og viste at det var en alliert, ”Du skremte meg” sa Elg. Tigeren forvandlet seg tilbake til menneske og snakket til Elg; ”du bare forsvant, jeg ble sendt for å se etter deg, jeg følgte fotsporene dine hit, hva er det du holder på med”? ”Je jeg” Elg trakk pusten og tok seg sammen, ”noen har vært i teltet mitt og sabotert mitt fine kart jeg må bare finne ut hvem som har gjort det og skje den min vrede.” Sa Elg. ”å jeg tenkte meg det sa tigeren, jeg vet hvem som har kart biten og jeg vet at du kommer til å bli overasket” de to gikk på veien ”hjem” igjen ned mot leiren, det skulle ta en stund før de kom dit og da var Elg så trøtt at han stupte opp i den harde halmsengen sin.      Da han våknet var det langt på dag og tigeren fra dagen før kom inn til han ”så, du har våknet, klar til å høre sannheten?” ”spytt ut” svarte Elg. ”deres snikmorder, jeg er sikker på at du vet hvem jeg mener har lånt kartbiten for å skrive et oppdatert kart over fiendens fort og lagre og detaljerte posisjoner ” sa tigeren ”så dette var altså grunnen til at det var revet av” svarte Elg Serene kom inn i rommet hun tiltalte Elg i en høy og sarkastisk stemme typisk for Serene:

       hei Elg, Takk for at du kastet bort en hel dag med forberedelser hvis du hadde kommet til meg med en gang du så kart delen var borte kunne jeg ha fortalt deg det, kom deg ut din lille sover og gjør noe som kan hjelpe oss.

       Elg tenkte at både han og de andre hadde gjort ting som gjorde denne hendelsen kompleks, han var en lord men ingen viste bedre enn han selv, tigeren og Serene at han ikke var perfekt og hadde svakheter, fra nå av ville han prøve ikke å vektlegge disse egenskapene og vektlegge taktiske egenskaper som hans evne til å dele erfaringer og evner og hans overlegne evne informasjonssanking. Han var klar til å gå til en seriøs invasjon på fienden nå. Men, hadde han drømt det hele?